You're on the other side of the world to me

kjære blogg, nå sitter jeg og skal skrive oppgave igjen. det suger. pokker. jeg kjenner meg i et serdeles dårlig humør. så for å kjøre i gang en leken skriveglede tenkte jeg å blogge litt. Og nå har jeg virkelig sjansen til å lire av meg litt av hvert  for nå her jeg egentlig ikke så mye å fortelle. det betyr at jeg kan skrive lange avhndlinger om ingenting. og jeg kan drøfte og si for og imot og på den andre siden. og til slutt så kan jeg avrunde med noe virkelig morsom, ja det kan jeg. det hadde vært noe. men gjett hva kjære blogg, jeg skal skrive et helt meningsløst innlegg om absolutt ingen ting. så du er herved advart, slutt og les. ja jeg er i et litt dårlig humør. det første jeg vil skrive om er hvordan folk av og til ler av mine dårlige vitser. eller historier. det er noe som jeg har hatt lyst til å skive om lenge, av helt sykt perverse grunner. ok det er ikke helt sant. tror ikke det bunner i noen perverse grunner. men jeg har bare lyst til å gå inn i et øyeblikk , og spille det i sakte film, se på hver eneste detalj, skildre hver eneste detalj i akkurat de øyeblikket. vi lever så raskt nemlig at man greier ikke å oppfatte alt som skjer, det er eneste på film at man klarer å skrildre de små detaljene ordentlig. herregud jeg er full av drit i dag, slutt og les sa jeg. uansett, nå skulle jeg muntre meg selv opp ved å gå inn i et øyeblikk. pokker nå føler jeg nesten at jeg har bygd opp noen forventninger. du vet når du står og venter på bagasjen på flyplassen og det kommer den ene etter den andre på bagasjebandet (som jeg heretter vil kalle rullebladet, jeg liker det ordet bedre, men det er høyst usikkert om jeg kommer til å få bruk for det igjen). Sånn føles det for meg av og til. bare at bagasjen er dårlige vitser, og det finnes en del mennesker i verden som vet og gjøre slik at det kommer mye bagasje på rullebladet mitt (se der der fikk jeg brukt ordet, ja jeg vet at det ikke betyr det samme, jeg er en slem pike som missbruker ord, arrester meg, så får jeg kanskje faktisk noe på rullebladet). Når denne bagasjen kommer så er det serdeles vanskelig å ikke plukke den opp. Jeg bare måå. det verste av alt er jeg som oftest begynner å le selv. jeg kan faktisk sitte på mitt eget rom og le for meg selv høyt, det gjør jeg egentlig ganske så ofte, dvs de gangene jeg sitter på rommet helt alene da, og det er faktisk ikke så ofte, men når jeg har detta satans skolearbeidet så må jeg.  Merete sier at jeg ikke er helt god. og det er jo helt sant. og hun sier det med et smil. og når vi er i lag så kommer det ofte mye bagasje. jeg bare må plukke den opp, den roper på meg. og i det jeg er har plukket og levert så kan du se på merete at denne morsomheten var igjen sykt drøy eller banal eller serdeles enkel eller serdeles nordnorsk (sistnevnte skjer med alt for høy frekvens, I cant help it, Its a drug and i'm addicted), og du kan bare se hvordan hun rister på hodet og  kanskje prøver og ikke le, men så kommer latteren som en slags foss. det klukker, og jeg ler selvfølgelig hver gang og minst like så høyt. herrejesus, noen ganger så lurer jeg på hva våre flatmates må tro om oss. hvis du noen gang har hørt litt på nirvana så så har du kanskje lagt merke til at musikken er basert rundt stille-kraftig, stille-kraftig (http://www.youtube.com/watch?v=kPQR-OsH0RQ), slik er det omtrendt å hørepå oss. kanskje. vanlig konversasjon- HAHAHA- vanlig konversasjon- HAHAHA. 

Heija kjære blogg,
denne uka har det vært grisefint vær, igjen! Når skal man ever få tid til å gjøre skolearbeid. Jeg begynner og bli meget stressa. ok det er å overdrive, jeg bgynner å bli litt stressa. jeg sitter egentlig å skriver på en oppgave nå skjønner du, og derfor fant jeg ut at det ville vært mye bedre å skrive blogg, so there you go.
nå er det vel ca en uke siden sist jeg skrev. er jeg blitt sløv med skrivinga?  det tar sin tid skjønner du, men jeg liker det jo. jaja. jeg kan fortelle hva jeg har gjort i det siste, men det jeg aller helst vil fortelle er om de interessante folka jeg har møtt. Denne uka har jeg møtt ei jente fra Zimbabwe og ei fra New York. jeg har møtt mange andre fra hele verden også naturligvis, men disse to jentene hadde extra spennende ting å fortelle.

Uansett, la meg gå ei uke tilbake i tid. Forrige fredag dro jeg og merete til One three hill. Vi hadde lyst på en dag fri, og litt grøntområdet. for all del, det er gøy og spennende og veldig nyttig (kommer bare på det engelske ordet jeg ville bruke her; convenient) og bo midt i sentrum, men av og til så må jeg vekk. hjernen må få en liten pause fra alt støyet.


Lørdag dro vi på counting Crows / the Who konserten. Jeg hadde fått med meg merete fordi jeg ville se Counting Crows. vi dro hjemme fra ca klokken fire, fordi det gikk en gratisbuss til konsertområdet. Vi der før klokka var ca fem, og the Who begynte ikke å spille før klokka ni. Men herrejesus, hvor flott det var der. Vi satt bare og koste oss, spiste burger, drakk øl,  og så på alle de gamle menneskene. Counting crows begynte å spille ca halv åtte. det var fantastisk, det føltes nesten litt rart å høre dem live, nettopp av den grunn at det hadde jeg aldri trodd at kom til å skje, men vips der satt jeg. det var bare magisk; new zealand, øl, godt selskap, fantastisk vær, det var varmt, det var sol, det var god musikk, det var lykkelige folk, det var bare et helt magisk øyeblikk Så kom the Who, som jeg fra før av ikke hadde noe forhold til. Og det tok helt av, de gav alt, og var fantastisk energiske (litt i motsetning til en mer nedtonet counting crows). Nå liker jeg the Who, og jeg vil gjerne kjøpe ei av platene deres.





Lørdag ble etterhvert til søndag, og selv om vi var fyllesyke så greide vi å komme oss velberga til mission bay , der vi lå på stranda hele dagen, bortsett når vi satt på cafe og spiste is. Det er så herlig å sitte på cafe og bare se på livet.







Mandag var en grusom dag. jeg satt inne neste heledagen med skolearbeid. jeg ble i et fryktelig dårlig humør. Tirsdag dro jeg til parken, og planen min var å gjøre skolearbeid (her har vi ganske så mye som må gjøres), men jeg møtte shannon og ola og ei han kjenner i stedet. Og da ble det mer skitprat enn skolearbeid. etterhvert gikk vi og kjøpte oss kebab, før jeg og ola dro på fotballtrening. Fantastisk! Jeg elsker å spille fotball. kan virkelig ikke forstå at jeg noen gang sluttet med det!  følelsen av blodige knær med grønske på er bare herlig. blodig var kanskje litt å overdrive, men jeg måtte jo sklitakle litt, (hallo vi var på ei leken gressmatte) så da ble det et par skrubbsår.







Etter treninga var jeg ganske så sliten, så selv om det var fest i bygget så gikk jeg og la meg. Onsdag var det forelesning heledagen, og jeg kjente meg enda mer stressa i forbindelse med hva jeg burde ha gjort. jaja, pokker, men det går ikke ann å sitte å nerde her når det er så mye og oppleve. huff, jeg lider av kognitiv dissonans. jeg burde gjøre skole, men det er så mye annet gøy å gjøre. og hvor ofte er jeg på New Zealand?
Uansett onsdagskveld dro jeg og minna og obreanna på et slags foredrag/kunstgreier. Det var utrolig inspirerende.  ulike mennesker fra ulik bakgrunn hadde tyve bilder og tyve sekunder til vært bilde der de kunne prate om det. så de hadde ca 6 minutters foredrag om noe de likte, eller ineresserte seg for. Noen fortalte og visste bilder om arkitektur, andre kunst, en om menneskets og jordas utikling, ei om kiwifugelen. ja det var litt forskjellig. men veldig gøy å høre på.





i går var det skole nesten hele dagen, sukk og akk. det er interessant, for alldel, jeg elsker det jeg studerer, men jeg hater følelsen av å ha arbeid oppetter ørene. Det hele toppet seg i går med at datan min klikka flere ganger. den bare hengte seg opp, og jeg måtte restarte. pcen min har manglende simultankapasitet. etter å ha brukt godt over en time på å laste ned en artikkel fikk jeg merete til å gjøre det på sin pc, det tok fem minutter.

nå er jeg egentlig kommet så langt at jeg skal fortelle om de spennende menneskene. men nå kjenner jeg egentlig litt mer for å dra ut i finværet. lang historie kort;fantastisk å høre hvordan folk fra hele verden forteller om der de kommer fra. hun fra zimbabwe kunne fortelle om hvor nydelig landet er , eller var, og hvordan det ikke går ann å leve der nå pga at pengene nesten ikke har noe verdi. de har uendelig med penger men inflasjonen gjør at prisene på varen stiger ekstremt. måten hun beskre det på fikk meg til å tenke på inflasjonen i tyskland på 1920tallet. 
Og hun fra NY kunne fortelle om hvordan det er å bo der, og hvordan de satt og fulgte med på når obama ble valgt, og hvordan de spontant sprang ut i gatene og hvor dan noen kledde av seg og løp nakene i ren glede. helt utrolig, fantastisk.  Det er herlig å høre om verden fra mennesker i stedet for media. det er noe helt annet.

"So never refuse an invitation, never resist the unfamiliar, never fail to be polite and never outstay the welcome. Just keep your mind open and suck in the experience"



kjære blogg,
denne uka har det været et sinnsykt griselekent vær her. helt vanvittig! Egentlig så hadde jeg planer om å gjøre skolearbeid mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Det startet bra kan du skjønne. Mandag kom jeg meg tidlig på skolen og satt der til fire. På ettermiddagen fikk jeg gjort noe på nett, før jeg fikk besøk av Minna. Jeg kjente meg egentlig serdeles fornøyd med min egen innsats den dagen. Så kom tirsdag. huff. jeg lover , det var minst 25 granser i skyggen. minst. Så var det jo st. Patricsday i tillegg. Ja den de feirer i irland. og her, og resten av den engelskspråklige verden. Hvertfall, i det jeg så ut av viduet klar til å dra på skolen, så tenkte jeg på alle de stakkars nordmennene som sitter i mørke-mørke norge, og i mitt stille sind så ble det bare mørkere der og lysere og lysere her, og så tenkte jeg at det ville rett og slett være et hån mot det norske folk å sitte inne på biblioteket. så frekk kunne jeg nesten ikke være. ja, jeg følte neste at det ville ha vært blasfemi å unngå Guds vakre natur. Dermed bar det rett ut i parken. og jeg hadde med meg bøkene, men det var så alt for varmt, så alt for altfor varmt. jeg klarte ikke å sitte å lese. jeg måtte bare ligge der å sleike sol. og klok av skade, bokstavelig talt, så hadde jeg smurt meg som pokker med solkrem.
Slik gikk formiddagen, og i halvtretida fikk jeg meldig fra Shannon om jeg ville ta ei pils på studentbaren på campus (skolen). Og jeg tenkte på alle stakkars nordmennene som satt på jobb i mørke-mørke norge (ja jeg vet jo egentlig at det blir lysere og lysere der, hyssssj), og jeg tenkte på hvor mye de egentlig sikkert kunne ha tenkt seg til å ta ei pils på en helt vanlig tirsdag formiddag, så jeg kjente rett og slett , nok en gang, at det ville vært et hån mot det norske folk å avslå denne invitasjonen. Det førte til at jeg satt en times tid å drakk grønnpils med Shannon og Ola, og mange andre med grønne hatter og grønn pils, på studentbaren. Leif er god sier jeg bare, eller som de sier her nede; life is good!
Etter et par pils var jeg blitt litt brisen, så når jeg møtte Stine og Hanne (to andre norske jenter) på fotballmøtet, så var det nesten som jeg angra litt på den siste pilsen, men bare nesten. På fotballmøtet blei vi informert om treninger og slikt så det var greit, jeg gleder meg til å begynne. Etter møtet møtte jeg merete, og vi gikk til parken for andre gangen den dagen, bare for å sleike siste delen av sola. Når vi kom hjem etterpå var det bare å hive i hullet, det vil si spise middag, kle seg i grønt og gjøre seg klar til fest. vi var blitt invitert på vors til noen andre i blokka. Før vi dro dit tok vi gruppebilde av oss og våre flatmates:



Vi har det så hyggelig i lag, og jeg setter så stor pris på de jeg bor sammens med.
Tirsdag ble etterhvert til onsdag,og onsdag var skoledag igjen. Jeg hadde forelesning klokka åtte. og da jeg sto opp var jeg meget fornøyd med at jeg ikke hadde blitt med gjengen ut men i stedet lagt meg. egentlig er det ikke så mye å fortelle om onsdag. forelesning til klokka fem den dagen,og kvelden gikk med til litt skole. Torsdag var det også skole helt til klokken fem, men da fant jeg og merete ut at nok ar nok, det var sol og det måtte nytes. og vi kjente dessuten at de restaurantene på brygga ropte på oss. ja de nærmest kommanderte oss til å ta turen nedover,og så sa de noe om at hvis, ja hvis, vi hadde vært i norge så kunne vi ikke ha sittet i solveggen på brygga og spist middag, så da følte jo vi, naturlig nok, at vi måtte nedover. Når vi kom dit fant vi ganske raskt en plass, en fin plass, hvor vi kunne få pizza og en mojito for 80 kroner! og det er jo mindre enn hva kun en mojito koster i norge. dette tilbudet kunne vi ikke avslå.

Etter vi hadde spist heiv vi oss i en taxi og kjørte hjem. Jeg hadde nemlig an avtale med Minna og Obreanna om å dra på teater, og jeg var litt sein. Men det var ikke noe stress. Når taxien stoppa utenfor  stundentblokka hoppa de inn og merete ut. Teaterstykket var på et teater som ligger helt på Noth Shore, så det tok oss nesten 20 min med taxi. Det gjorde ikke så mye, for stykket var ganske så spennende;
Shakespeare?s Venus and Adonis is a subversive re-working of Ovid?s original love story: it is vulgar, funny, sexy and whole-hearted.
Dessuten så elsker jeg å dra på teater, og her er det så mye billigere, så her har jeg jo faktisk mulighet. Etter stykket fant vi ut at vi ville vandre litt rundt, siden vi aldri hadde vært på den siden av byen før. One thing led to another, og plutselig fant vi ut  vi skulle dra på en bar og dele ei flaske vin. Vi følte rett  og slett at den ville være litt frekt mot bydelens sjarm og bare forlate, så det kunne vi jo ikke. Dermed ble det vin.  Det var bare helt fantstisk. På baren var det livemusikk  og stemninga var serdeles god.

Som du skjønner, kjære blogg, så lever jeg på en rosa sky. Det er utrolig deilig. Når jeg kom hjem på torsdag, det vil si da var det teknisk sett fredag, så bare kjente jeg et utrolig gru for å ever måtte dra hjem igjen. Men, og her kommer et serdeles herlig men, på fredags morgen ble jeg overasket av en serdeles hyggelig post på fjeset (mail på facebook), fra to av mine gode venninner der de lurte på om jeg ville flytte inn sammens med dem til høsten. og jeg ble igjen  minnet på hvor fantastisk herlige venner jeg har og at :

"I believe in paradise. But now at least I know its not some place you can look for, cause its not where you go. Its how you feel for a moment in your life when your apart of something"

kjære blogg ,
gårsdagen var bare helt fantastisk!  Været var, som du kan se, helt nydelig!
Lørdagskvelden hadde vi tilbragt foran tven. ja det var litt sløvt, er enig i det. men vi hadde jo
tross alt vært ute en liten snartur med de internasjonale studentene på torsdag. så da følte vi for å ta det litt piano.
og så gikk jo deep blue sea på tv'en, og den kunne vi hvertfall ikke gå glipp av. ingenting er som muterte haier en lørdagskveld. Men du ? skulle jeg prate om lørdag, nei jeg skulle ikke det. jeg skulle prate om den fantastisk søndagen. du skjønner at det blir bare mørkere og mørkere her, og litt kaldere naturlig nok. her er det påvei til å bli høst. ja jeg vet, vi er i mars, ja det er helt feil, og det føles rart. jeg tror nesten ikke på det. men på søndag slo været til, og det var nydelig, og vi ble ville inni oss (joa litt hvertfall), så vi bestemte oss for å dra på beachen. da dro vi litt ut av byen til Mission bay.



 der lå vi i ganske mange timer. om jeg husket å ta på meg solkrem ? jaah, heh, joa, det hadde vært den ideelle situasjonen, men jeg fant ut at det var mye kulere å ligge å ta i mot hudkreft og tredjegradsforbrenning med åpne armer. så det alternativet valgte jeg. nå tenker du sikkert at jeg angrer. og jeg kan meddele at huden min er blitt to nummer forliten, så jeg angrer litt ja.




middagen spiste vi på restaurant, og vi følte at nå tok vi den helt ut. Men pizza og rødvin kostet for meg bare 60kr! det er greit kan jeg fortelle.  Merete hadde fiskesalat og hvitvin til samme pris. This Is life!
Etterpå la vi oss på en grøntområde for å slikke litt mer forbrenning *kremt* jeg mener sol. og da så jeg en gjeng med asiatiske gutter som spilte fotball. gjett om jeg også fikk lyst til å spille ?? når de satt seg, etter å ha spilt en stund gikk jeg bort for å spørre om jeg kunne låne ballen. pussig nok ble mitt spørsmål "can I please borrow your ball" besvart med noen forskremte øyne og "do you want to borrow my balls??"  Neste gang skal jeg presisere FOTball. men jeg fikk låne den, fotballen altså.

"We were having one of those great first dates you can only have when it's not an actual date."

kjære blogg,

de siste to dagene har jeg fått gjort mye spennende. Den første delen av uka gikk med til nerding. det ble ganske så frustrerende etterhvert for mye informasjon ligger ute på nettet. og nettet er som havet for meg. det er som om foreleseren står på brygga med en ball av informasjon og hiver den så langt ut på havet som han mestrer. det har blitt en del timer svømmetrening kan du si. Fordelen er at jeg har blitt bedre kjent med de jeg bor ilag med, siden det har blitt en del hjemmetid. og de er kjempegreie. det går virkelig bra. det vi har å klage over her hjemme er at vi har dårlig utsikt, vi bor kun i femte etage, og de som bor i 10. og oppover har helt kongeutsikt.

uansett så bestemte jeg meg i går for å dra på date -with the city. du tenker kanskje at da var jeg alene, men det var jeg ikke. auckland er en bra by. mange fine steder å se. godt selskap med andre ord. jeg dro til en kjempeflott park , wintergardens. og det var deilig med et stort grønt område. ca midt i parken så var det et stort museum, og gjett hvem som var der (!) SUE. sue er en stor te.rex, og det var fantastisk å møte henne. gellettet var fryktelig stort og velbevart. og det overasket meg litt at det fasinerte meg, for jeg har aldri brydd meg så veldig om dinosaurer. Etter jeg hadde vært på museumet så gikk jeg til parnell, en kjmpeflott bydel. der satt jeg meg på Café og leste nz marketing og nz business herald. veldig interessant. når jeg kommer til norge så skal jeg begynne å abonere på Kampanje. http://www.kampanje.com/

I dag har vi vært på en Pacific Festival. og det var kjempegøy. hvertfall før det begynte å regne. det hele foregikk i en stor park, der mange av øyene var representert på hvert sitt område. Det var både musikk, dans , og sang. i tillegg til mange boder der man kunne kjøpe mat, smykker og andre ting.









denne dammen var i midten av parken




 jeg skal prøve å legge med no video slik at dere får se på ordentlig.

heija kjære blogg,
nå skal jeg skrive et kort innlegg. Jeg har lest igjennom noen a innleggene og jeg er redd for at noe kommer litt skjevt frem. ja jeg savner folka hjemme avogtil, men det er overhodet ikke altoverskyggende. se for deg en kortstokk, den representerer hele oppholdet. savnet er billedkorta til hjerter. de er der og jeg legger merke til dem når de spilles, men det finnes også mange andre kort i bunken. sannheta er at her er det helt fantastisk ! men jeg har en liten frykt for jantelovsnorge, så jeg kjenner litt begrensning for hvor mye jeg ønsker å skryte. samtidig ønsker jeg å gi et nyansert bilde.
det som er, er at jeg føler at dette dette er helt utrolig. euforisk. og jeg kan nesten ikke fatte at det finnes så mange som ikke gjør det, dar på utveksling. og jeg har begynt å lage liste i hodet mitt over plasser i verden jeg ønsker å bo. jeg vil blandt annet bo i sør-afrika en gang.

kjære blogg,
jeg er blitt litt tyyk. med t.og to y. og smekk på fingrene fra norsklæreren.  det kalles vel egentlig for syk. men jeg føler at å være litt tyyk er en litt mildere form for syk. altså er jeg tyyk. jeg er litt forkjøla og føler meg litt sjaber, og jeg har sagt nei til å bli med på gig i kveld. og i går fikk jeg støvsugd gulvet fordi jeg trodde at det var støvallergien min som gjorde at jeg var blitt tett i nesa. og nå lurer du sikkert på hvor lenge siden det var sida sist jeg hadde støvsugd, og jeg skal gjøre deg en stor tjeneste og ikke fortelle deg om hvor lang tid det går fra gang til gang. men det var ikke så ille altså. men nå er jeg tyyk. og det er litt synd på meg, bare litt.

men jeg må fortelle deg om de siste dagene, kjære blogg. I gårkeld gjorde jeg en stor oppdagelse som fikk meg til å tenke på hjernen og tilfeldigheter. men akkurat nå tenker jeg på Jurgen Habermann. og du blogg, du tror kanskje det er et menneske jeg har møtt her nede, men nei. og nå lurer du på hvem det er. eller kanskje du overhodet ikke lurer. og kanskje han ikke het akkurat det, men kanskje jeg tar helt feil. Uansett, hvis det er ham jeg tenker på, så har han nå teorier om personlighet i det offentlige og i det private. den offentlige sfære og den private sfære. og hvordan politikere stadig slipper folk mer inn i sin private sfære. og jeg er redd for at denne blogginga gjør at min offentlige sfære og min private sfære vil gli over i hverandre, og at jeg til slutt vrenger ut av meg de mest vulgære og personlige ting. og så  har jeg lest om at identitet skapes blandt annet i møtet med andre mennesker. hva gjør blogginga med identlteten i så tilfellet?  uansett, kjære blogg, nå var jeg visst for langt over i den private sfæren. for jeg skal huske at dette er en reiseblogg. og at jeg skal fortelle hva jeg opplever. la meg fortelle det. la meg begynne med søndag.

søndag var jeg i fin form, takket være et lavt alkoholinntak dagen før. og jeg kjente meg fornøyd med det. vi dro til albert park. jeg og merete. Og du aner ikke, kjære blogg, hvor fantastisk alpert park var på søndag. og du aner ikke hvor deilig det kjentes ut å bo midt i en storby, og hvor deilig det føltes å tenke på at vi faktisk er i mars. Søndag var det strålende sol,og varmt. og i parken var det rigget opp en scene. der spilte de jazz og reggea. og det var så mye folk. så mange unge hippe folk. som satt i grupper, og var brune, og drakk pils, og de lo, og de kjøpte is, og noen spilte fotball og noen bare hørte på musikken. og jeg skulle egentlig lese american psycho, men jeg klarte ikke, for jeg bare måtte se på folka, livet. det var så herlig, det minnet meg om storåsfestivalen.
På kvelden dro jeg og minna og obreanna på teater. derav bildet. Forestillingen het the Kreutzer:
 "Based on 'The Kreutzer Sonata' by Beethoven, which gave rise to a controversial novella by Tolstoy, which in turn inspired a string quartet of the same name by Leo? Janá?ek"
Forestillingen var flott. de hadde faktisk integrert video i den. han ene hovedpersonen filma mens han spilte og det ble vist på scenen samtidig, det var en fin effekt. og hu dama som hadde hovedrollen var ganske så fantastisk; hun kunne danse ballett kan jeg love deg. Forestillingen inneholdt ballett, video, musikk (satt et par stykker på scenen som spilte) og skuespill. det var fint, men fryktelig synd at det bare varte en time. etterpå dro vi til Minna og Obreanna. Og jeg fikk låne ADmedia, et blad om advertising, som jeg leste senere på kvelden. Og minna viste meg bilder fra når hun var i vietnam. fantastisk! dit skal jeg. jeg skal reise jorda rundt, en gang. og vi fant ut at vi skal på infomøte om snowboarding i neste uke. det blir bra.

I går gjorde jeg litt skolearbeid, og jeg ble nok en gang oppgitt over den ekstreme mengden som det er meninga at vi skal gjøre. så jeg og merete dro og trente en times tid. det var deilig. og når vi kom hjem så skulle jeg lese mer og det gjorde jeg. etter jeg hadde sett en time på True blood, som jeg lasta ned mens jeg enda bodde i norge. det gjør meg litt godt å skrive akkurat det kjente jeg. mens jeg enda bodde i norge.  jeg måtte bare skrive det en gang til. http://www.youtube.com/watch?v=Wet5OM7RR8Q
selv om serien er så som så , så liker jeg introen.
etter jeg hadde lest litt i Strategic Brand Management så kjente jeg meg så høy på endorfiner at jeg tenkte at jeg ikke kom til å få sove, så da begynte jeg å lese litt american psycko. og nå kjeder den meg litt. merkeprat- merkeprat- merkeprat- vulgært drap- merkeprat -merkeprat. så jeg fant ut at jeg skulle lese slutten. og nå tenker du at det er å feige ut. og jeg tenker at det har du helt rett i. men det som skjedde var at i stedet for å lese slutten så leste jeg et bidrag,dvs en tolkning, som en eller annen mann har skrevet og som ar helt bakerst i boka. og det var serdeles underholdene. og meget interessant, særlig fordi han påpeker hvilket forbrukersamfun vi lever i. der  identitet er knyttet til merker. generelt så er jeg helt fantastisk enig. jeg gikk altså fra å lese om hvordan man skal bygge merker til skjønnlitterær kritikk av hele konsumetsamfunnet. interessant. Uansett det som gjorde meg serdeles tilfreds var at han som har skrevet tolkninga kunne fortelle at det er flere band som har skrevet sanger til/om boka, deriblandt the misfits. Haha, og gjett hva? den sangen som jeg nevnte i et tidligere kapittel som jeg hadde dilla  på ( "I want your skull" )er skrevet av The misfits. ikke rart jeg følte at det korrelerte. denne oppdagelsen gjorde meg naturlig nok meget tilfreds og jeg begynte å lure på om det var tilfeldig at jeg begynte å høre på den i det jeg leste boka (??) da jeg allerede hadde hatt den på mp3spillerern i to måneder uten å høre på den. eller alternativ to; var det som et resultat av ubevisst læring. hadde hjernen registrert den tidligere, men avfeid den før jeg var "primet" (/klar) til å høre den?
jeg kom ikke til noe fornuftig svar kan du skjønne. så jeg tok opp mp3spilleren og hørte på sangen en gang til, før jeg sovna.

hei
nå er jeg sint!
jeg hadde skrevet et langt innlegg men det ble plutselig sletta . arg. arg arg.

så da blir det kortversjonen.
her er det festival.
mye som skjer
www.acklandfestival.ac.nz

i går var middels, så vi dro hjem tidlig.
i dag har vi vært i byen og sett på konsert.
kjempeflott! lykkelige folk, festivalstemning. folk som danser,
folk som suger seg til hverandre som blodigler,( noen kaller det klining tror jeg?).
det var virkelig en herlig stemning.
og jeg elsker å se på folk. tenke på hva de har opplevd, hva de drømmer om.
hvilke hemmeligheter de har og hvorfor. og blodiglefolka får meg til å lure på hvor mye av menneskets adferd som kan spores tilbake til instinkt?

vi har vært mye i lag med utvekslingsstudenter i det siste.
onsdag spiste vi middag hos en svensk og en canadisk gutt,
så dro vi på standup. Når jeg var blitt vant til pratetempoet så syntes jeg det var
hysterisk morsomt. så det vil jeg se på flere ganger. torsdag var det
gathering for alle internasjonale studenter på en pub.
og i går var det Casette. dit var det kun jeg, merete, Obreanna og minna (og en liten gjeng
amerikanske gutter) som dro til. alle dro vi hjem ganske tidlig.
vi skal ta det igjen i dag tenker jeg. vi skal på en irsk pub og se livemusikk.
fantastisk! jeg gleder meg.

 Jeg gruer meg litt til å komme tilbake til kjedelige norge.
samtidig jeg ønske at jeg kunne bli med Jentene (i trondheim)ut i kveld.
men samtidig er jeg glad for å være her. og det er så deilig med sol og sommer
og alt. men jeg savner dere der hjemme. rart; jeg elsker og være her og samtidig er
savnet meget merkbart.

"you have to think anyway, so why not think big?"     (deeein..)



kjære Blogg
nå har jeg begynt på skola. på ordentlig. tjohei. Det har vært både og. både fordi jeg synes samtlige av fagene er gøyale. og fordi det er ekstremt mye som må gjøres. i flere a fagene må vi testes hver uke online, og resultatene er med på å sette karakter. jaja. "æ står han av" som vi si i nordnorge. to av fagene er mer praktisk retta, til ei forandring. og det er herlig. Det ene av de fagene heter Advertising and media planning, og bare navnet på faget er nok til at jeg kjenner at jeg blir glad inni meg. Vi fikk en artikkel utdelt på onsdag, som jeg leste nesten med en gang! det er nesten litt vanvittig. men det er kjærlighet! helt sant, jeg føler meg nesten litt sjuk som synes dette er såå gøy. og jeg blir skikkelig fagidiot, og jeg vil diskutere fag hele tida, også husker jeg helt idiotiske fagrelaterte ting. også skjønner jeg at jeg må begrense meg, for merete har ikke helt den samme interessen og jeg gidder ikke belære. men jeghar så lyst til å diskutere, og så gleder jeg meg til gruppearbeid, selv om jeg tror det blir litt vanselig med språket. er litt begrensa når jeg må snakke engelsk, men det blir jo bedre hver dag.
 jeg våkna i morrest og gleda meg til å dra på biblioteket for å lese. jeg har ikke vært på skolen på to måneder, og jeg liker skola, og jeg føler meg litt som en plante som ikke har fått vann på ei stund. og jeg vet at det for mange kan være litt sprøtt, men sånn er nå en gang jeg. uansett, lesegleden tok slutt før jeg fikk åpna boka; jeg ble nektet adgang til biblioteket fordi jeg hadde en kopp kaffe i hånda (?) logikk? så den drakk jeg utenfor. så når jeg kom inn begynte jeg å lese Customer Relationship Management, og det er forsåvidt interessant, men det er veldig kostnadsorientert og synes jeg er litt kjipt. og så må jeg jobbe mye med å prøve å memorere kunnskapen fordi jeg må teste meg på nettet før neste time, og det tok vekk litt av gleden.

Nå må jeg stikke for vi skal ut straks. vi skal på Casette (en uteplass), det skal være en gig der i kveld. det betyr at det skjer noe, alt fra konsert til teater, så det blir spennende.

jeg bare måå komme med en helt uinteressant opplysning på slutten nå; jeg har fått dilla på denne sangen: http://www.youtube.com/watch?v=kqomrU7NGEk

"It's a dangerous business, Frodo, going out your door. You step onto the road, and if you don't keep your feet, there's no knowing where you might be swept off to."


kjære blogg,
nå har jeg endelig fått internett i leiligheta, det vil si på rommet mitt. Og det betyr at jeg ikke trenger å stresse så mye når jeg skriver. Blogging er litt tidkrevende skjønner du, hvertfall for meg. Jeg har prøvd å laste opp en liten videosnutt fra helgeturen vår, men det gikk ikke. etter å ha prøvd mange ganger uten å få det til har jeg konkludert med at jeg kunne trengt meg det samme sinnemestringskurset som atle antonsen (http://www.youtube.com/watch?v=rDAZy3Sm0g0) (http://www.youtube.com/watch?v=IOldHdz74Qg&feature=related), "akkurat ja, pc'en skulle klikke i det jeg nesten hadde lasta opp, akkuraaat ja, jammen daså, da skjønner jeg".

Bildene gikk bra å laste opp hvertfall, akkurat ja. De fleste er i fra helga, mens to av de er fra skola og of montreal-konsert. Nå er det så mye jeg har lyst å fortelle at jeg nesten må sortere tankene mine litt. Det jeg vil fortelle om er fra raftinga og hobbiton og rotorua(?), og ellers generelt om hva jeg har lært om hong kong og meg selv i helga. Og så vil jeg fortelle om at jeg har vært på konsert i forrige uke, og at jeg har bestilt meg The Whokonsertbillett. Sistnevnte kun fordi det er Counting Crows som er oppvarmingsband. Også vil jeg fortelle at jeg har dilla på denne sangen :http://www.youtube.com/watch?v=VLXEj4UowF8&feature=related, av grunner jeg ikke har peiling på. Men den korresponderer veldig til det å lese American Psycho.

Så, la meg begynne med raftinga. Der måtte vi avtale på forhånd hvor mange som skulle væremed. Og det var jo ikke noe problem, tenkte vi. Så vi booka fire stykker. Vi var fem på turen; jeg, merete, og tre jenter fra hong kong. Hu ene skulle ha forelesning tidlig på mandag så hun rakk ikke bli med, da raftinga var søndags ettermiddag. Det som overaska meg litt, dvs en del, var at det opplevdes som litt vanskelig for henne (selv om hun er 25) å ta buss fra rotorua til auckland (ca 3t). De er jo ikke vant til å reise uten reisefølge der. de bruker nesten bestandig å bestille tur gjennom reisebyrå, og så reiser de en hel gruppe i lag. Det hadde hun fortalt oss dagen i forveien. Vi hjalp henne med å finne ut av buss og hele pakka, så det ordnet seg. Det virket som hun opprinnelig hadde tenkt å skippe forelesninga, siden vi ikke skulle kjøre inn til byen før mandags formiddag, men jeg sa til henne at den var veldig viktig hvis hun skulle beholde plassen. Kommunikasjonen under hele turen var interessant, da to av de tre var veldig enige med oss hele tiden og ytret ikke noe egne ønsker eller uenigheter. De virket veldig takknemlige for å være med. Jeg kjente meg litt redd for å overkjøre dem, og det var litt vanskelig å vite hva de ville. slik som det med at det var vanskelig for henne å ta buss hadde jeg ikke trodd på forhånd. Blir litt sånn at det man mestrer selv tar man for gitt.  Uansett, tilbake til raftinga (og nå begynner jeg å skjønne at dette innlegget kan bli laangt), et par timer før vi skulle kjøre dit kom Natalie å sa at hun heller ikke skulle væremed fordi hun også skulle på skolen og skulle ta bussen inn til byen. Det var greit nok, jeg ringte selskapet å forklarte at vi kom tre stykker. Imidlertidig, fem minutter før vi skulle sette oss i bilen så hadde hun ombestemt seg, eller ordnet det med skolen, så da skulle hun bli med likevel. greit nok, men hun fikk ringe selskapet og fortelle det selv. I det de tok telefonen så gav hun den til meg, så jeg måtte fortelle at vi likevel kom fire. greit nok. Men når vi kom frem og skulle til å betale for oss, så fant hun ut at hun heller ville ri på hest (var noe reklame for det der) og at hun hadde vannskrekk, "jamen dasååå, da skjønner jeg, akkurat ja." da kjente jeg meg en smule oppgitt.
Det gikk imidlertidig fort over når vi begynte å rafte. Turen er den i verden med høyst komersielle dropp, et dropp på 7m. Før vi startet , vi var en gruppe på seks, fikk vi nøye instruksjoner om hva vi skulle gjøre hvis båten tippet. men det skjedde nesten aldri, så jeg satt der å tenkte "jadda jadda, det kommer seff ikke til å skje, så det trenger jeg ikke bekymre meg over, la oss bare sette i gang". Bank i bordet. vi gikk rundt. gjennomvåt. båten på hue. strøm. det var så spennende. en annen av båtene hentet meg opp i deres før vi fikk snudd vår og jeg fikk kommet meg tilbake til den. Det var gøy. jeg vil rafte mer. jeg har lyst å rafte med kajakk.

Dagen etter så sto hobbiton for tur. Det ar på veien tilbake til auckland, så det var greit. Jeg hadde middels forventninger på forhånd, da jeg ikke er noe lidenskapelig ringenesherrefan. Vi ble hentet ved turiskkontoret i matamata (?) av en bil med ringenesherretrykk på. Vi hadde parkert bilen vår der, så det passet bra. Det tok oss ca tyve minutter å kjøre før vi kom til gården der det hele var spilt inn. Landskapet var virkelig fantastisk. ubeskrivelig. Ashley og Natalie var kjempebegeistret, og de kunne fortelle oss at de bare er vant til å se skyskrapere og hus. Det var en opplevelse i seg selv å se dem hilse på sauene der, de tok bilder og pratet i munnen på hverandre. Det var en entusiasme som virkelig var fasinerende. entusiasme skapt av å se sauer. Jeg fikk enda en gang opp øynene for hvor heldig vi er, og samtidig så kjente jeg en genuin begeistring for den gleden de hadde av å hilse på sauer. Guiden vi hadde var kjempegod. Hun kunne fortelle mye om hvordan kulissene og alt ble skapt. Det var virkelig fasinerende. det vi ser i filmen fra denne plassen er ganske så anderledes enn plassen. Mye er lagd i helt enkle matrialer, som isopor, andre ting , som for eksempel gjerder ble revet opp og bygd på nytt for at det skulle gi den rette stemninga. Et av trærne fikk tilogmed blader sydd på en etter en for at det skulle virke likere beskrivelsen i boka. i filmen kunne man skimte det i 10- 20 sec. helt utrolig. for en jobb med å produsere en god film. all ære til de som står bak den. virkelig.

Det var vel litt mer jeg hadde tenkt å fortelle, men nå er klokka kvart på fire og jeg har store ambisjoner om å få trent litt. Maten her er så billig, hvertfall det usunne og brødet så lyst at jeg kommer kanskje hjem som en liten hobbit. oh, well.

kjaere blogg,
naa er jeg paa roadtrip. vi er naa i en by som heter rotarua, tror jeg. alle navnene her er paa maori, de innfodtes sprok.
Vi har kjort bil, og den er leid. og den er stappfull. i baksetet har vi med oss tre jenter fra hong kong.
vi har hatt to overnattinger. og vi har vaert inni ei grotte der vi kunne se lysende mark. det var ikke lov aa ta bilde, men det var helt fantastisk. rompa paa marken lyste blaatt. og saa var det helt morkt, saa det saa ut som en stjernehimmel.

i dag skal vi paa rafting, og i morgen skal vi aa se hobbitun fra ringenes herre. jeg har fri helt til onsdag, da forste forelesning er. jentene fra hong kong tar bilder heletida, og saa er de veldig entusiastiske, ogsaa kan de fortelle at de digger amerikanske artister og tvserier. de har veldig mye av det samme som oss. to av de studerer og hu tredje jobber for ernst and young. og da jobber hun seks dager i uka. men naa har hun ferie. jeg har faatt oya opp for hvor bra vi har det i norge. jeg vet jo det, og har jo visst det lenge, men det er likevel noe annet og prate med jevnaldrene som har et helt annet forhold til jobb og skole. de sier det er ekstremt mye press. hu ene er ogsaa interessert i reklamebransjen, men hun sier at damaa man jobbe hele tida. og da mener hun hele tida. hun kjente en som maatte vaere paa kontore ei uke istrekk for han kunne gaa hjem aa sove, i forbindelse med et reklameoppdrag. helt vilt.


det er mye mer og fortelle. det er ganske spennende og litt krevende og vaere med folk fra en annenkultur. mest spennende. naa er tida ute .

"Aim high
be successful
enjoy your learning"

Heija blogg,
naa er det hele fem dager siden sist. Og jeghar opplevd en del. det vil si; to runder med fyll, enda en dag paa skolen, vi har vaert paa en topp (noen kaller det et fjell (mount eden), men det vil jeg si er aa overdrive), vi har vaert paa stranda (i en suburb som kalles devenport) og vi har flyttet inn.
Og jeghar begynt aa lese american psycho.

Vi flyttet inn paa lordag, i en ganske flott leilighet. et stort fellesrom med kjokken og stue, et bad med to separate toaletter og dusj (vanskelig aa beskrive det ), en lang gang og fem ganske smaa soverom. Standaren er fin, saa jeg er ganske fornoyd. Vi var naturlig nok meget spente paa hvem vi kom til aa bo med. kjonn, alder, nasjonalitet osv. Og jeg hadde sett for meg folk fra hele verden. og jeg hadde begynt aa ove paa aa vaere serdeles hofflig siden jeg regnet med at vi kanskje kom til aa dele med noen fra kina , og der har de vel en mer hofflig og reservert kultur??
Det som skjedde var at vi var de forste til aa flytte inn, noe som var helt greit siden vi fikk gjort oss litt kjent. De andre tre kom dagen etterpaa, altsaa sondag. Og det var tre jenter i 18aarsalderen fra New Zealand. Det var baade litt greit og litt kjipt. greit fordi vi kommer fra samme kulturbakgrunn, og litt kjipt for da laerer vi jo mindre. Imidlertidig er jentene helt ulike som personer: ei er veldig utadvent og guttejentete, ei er noe helt syyyykt stille og inadvent og jeg synes det er vanskelig aa forholde seg til henne da hun savidt svarer, og hu siste er jentejentete og relativt utadvent. Jeg tror det er en grei mix.

naa skjonner jeg at jeg ikke rekker og fortelle alt jeg skal. saa det for bli litt kort. I gaar var vi forst aa hilste paa roger, studentkontakten vaar. og han var helt utrolig grei. vi er virkelig priviligerte, han hjalp oss noe helt utrolig med informasjon, og vi kan kontakte ham naar vi vil. BI har virkelig gjort en god jobb her, for jeg tror dette gjelder kun en knippe utvekslingsstudenter, men det skal jeg ikke si for sikkert.  Etterpaa dro vi til devenport med baat da det ligger litt unna,, og det var det saa vakkert at det var heeeelt vanvittig!! jeg saa for meg mann, barn enebolig, grilling, beachlife og hele a4pakka ilopet av alt for kort tid. det var nesten litt skummelt.

I dag var vi paa skolen igjen. Og jeg skjonner at det kreves vant\vittig med arbeid her! 36 timer i uka bortsett fra de 12 timene vi har forelesning. det er virkelig en god del. I tillegg har jeg utfordringene med sproket. Var saa sliten etter bare seks timer i dag at det foltes som det ikkke var plass til mer i hodet mitt. Paa andre siden er det vanvittig mye med bra folk her. jeg kan aldri forestille meg aa ha gjort ting anderledes. Jeg setter saa utrolig mye pris paa aa faa oppleve dette. Jeg satt i dag i lag med noen fra hong kong, ei fra finland og en fra india. helt utrolig. sola skinte, vi fikk gratis lunsj, og gratis underholdning. masse mennesker fra hele verden samlet for aa laere.

Samtidig maa jeg si at jeg savner folka hjemme mye. det hadde jeg ikke trodd om meg selv. virkelig mye. kanskje det gaar over. men jeg har tenkt paa om noen hadde tilbudt meg en halv mill for aa dra hjem , saa hadde jeg ikke gjort det, aldri i livet.

Ogsaa var det boka jeg har begynt paa. jeg liker den , men den er syk , og jeg blir paavirket. men bare litt , for jeg begynner aa lure paa hva allle andre tenker siden forfatteren av boka maa ha noe vanvittige syke tanker for aa faa skrevet det han har skrevet.

Kjaere blogg,
naa har jeg nettopp vaert paa skola. Forste dag. Ganske saa spennende, egentlig. Faen, men jeg kjenner meg egentlig ganske saa sint. det burde jeg sikkert ikke vaere. men jeg kjenner meg ganske saa frustrert. Latterlig egentlig. Saken
er at de har et annet synt paa hva som er fint her nede. Her er det nemlig kult aa vaere bleik, tro om jeg har dromt om det mange ganger, men det er ikke noe goy. Faen, jeg foler at jeg blir sa satt i baas. Og dette hores sikkert sa latterligmye ut som selvskryt men det er ikke ment slik. Her er det flere som sier at jeg ligner paa ei prinsesse, og jeg foler meg beglodd hele tiden, og det er sikkert noe jeg innbiller meg, og de skryter av klaerne mine, og de sporr om jeg danser ballett ?!?!?!
hallo, sier jeg bare. jeg er ei vulgaer kjaerring fra nordnorge som driver med vektlofting, og som er vant til aa prate for seg, og som er vant til aa slaa av grove vitser. (og jeg foler en trang for aa vaere vulgaer, eller grisesmart, eller begge deler paa en gang. jeg foler IKKE for aa vaere ei prinsesse.jeg vil klippe haaret kort eller farge det svart. men jeg kommer nok bare til aa noye meg med aa endre klesstil)

Saann bortsett fra det saa var forste skoledag helt grei, det vil si det var ikke forste skoledag bare orienteringsdag. Og det var veldig mye informasjon, og alt er paa engelsk. Men heldigvis saa har jeg begynt paa hoyereutdanning for, saa jeg vet jo at man finner ut av alt tilslutt. Og saa har jeg jo ogsaa merete, og det er veldig fint. Og saa har vi pratet med mye greie folk i dag, og jeg har vaert i en bokbutikk der det var mange fantastiske markedsforingsboker . Og jeg kan ikke vente til aa begynne aa lese (det hadde jeg ikke trodd!), men det gleder jeg meg utrolig mye til.

Ellers saa reiste vi ut til ei oy i gaar. Dder motte vi lisa, som er fra canada. Og hun er native, og hjelpemeg hun hadde mye interessant aa fortelle. Jeg har aldri hort om native fra canada for , og deres kultur. Og hun fortalte om modernisering og diskriminering> de fikk faktisk ikke lov til aa stemme for paa 1960tallet (!) helt utrolig. Lisa var faktisk her for aa dra paa en maorifestival som begynner i dag. Den er i en annen by. vi vurderer aa dra, for det er absolutt noe vi bor faa med oss, men va maa se hva som skjer her i helga. Jeg tror det er noe studentgreier skjonner du, og det kan vi ikke gaa glipp av. Dessuten saa flytter vi inn paa lordag, i studentleilighetene. femte etage.



Bildene er fra oya. Vi var aa gikk tur i et fuglereservat, men vi saa ikke saa mange fugler. Det foltes som vi var i jungelen, det var masse palmer, og varmt og klamt. Etterpaa dro vi paa en strandcafe, det var flott.
Og det var deilig aa bare vandre, og ikke vaere i byen. Vi fole oss som sunn og frisk norsk ungdom. og det var akkurat det vi var.

Naa skal vi til hostellet og lage oss middag, saa blir det ut paa fyll og morro , jippi.

"wine is sunlight put together" 

"Sometimes I feel like I'm seeing it all at once, and it's too much, my heart fills up like a balloon that's about to burst... And then I remember to relax, and stop trying to hold on to it, and then it flows through me like rain and I can't feel anything but gratitude for every single moment of my simple little life"






































Kjaere blogg,
naa foler jeg at det er lenge siden jeg har skrevet. Har plagdes veldig mye med aa faa strom og bilder og alt paa plass. Det vil si at jeg har plagdes naar jeg har provd, men  jeg har ikke lagt ned saa alt for mange timer paa det. Saken er at jeg har dodd og kommet til himmelen skjonner du. Det foles hvertfall slik. Naar jeg vaakner om morgnene er jeg nesten sprengferdig av lykke. det er litt rart. og jeg kan bare ikke vente med aa begynne paa dagen. det er faktisk helt utrolig. det foles rart aa skrive det, men det er helt sant. I dag maatte jeg bare ut aa lope en tur for jeg spiste frokost fordi jeg hadde saa mye energi. Jeg kan bare ikke fatte at jeg ikke har gjort dette for. For dette er helt fantastisk.
Alle er veldig hyggelige her skjonner du, de smiler, og takker og unnskylder seg, og smiler igjen. Og saa hilser de paa hverandre, og saa er de glade for aa vaere paa jobb. Og saa er det gront her, det er nesten som en amerikansk tvserie. Og vin koster 20-30 kroner, det er helt sant. klaer er ogsaa billig og mat og kaffe, den koster bare tolv kroner. Og saa er det sol her, og varmt, men ikke for varmt. En dag var det regn, det var den forste dagen min her. da gikk jeg aa saa paa kunst. og jeg var mest imponert av gavebutikken, men fikk ikke lagt ut de fineste bildene.

Den forste dagen fikk jeg nesten ei tysk venninne. jeg spiste forst frokost alene, og det var litt ensomt kan du skjonne. men saa delte jeg rom med ho tyske, ho var veldig grei altsaa. hun spanderte paa meg en tur til byen med buss, saa spanderte jeg paa henne kaffe. Men hun hadde funnet seg leilighet, saa kaffen var det siste jeg saa til henne. trivelig var det likevel.
Senere den dagen ble jeg kjent med ei fra UK, men hun hadde bodd i australia lenge. vi sov paa samme rom paa hostellet skjonner du. Og saa delte vi ei flaske vin paa kvelden,og hun kunne fortelle mange historier, fra hele verden. det var veldig spennende. Jeg moter bestandig saa mange interessante mennesker naar jeg reiser, det er jeg glad for.





Neste dag dro vi paa et fransk marked. da maatte vi gaa et stykke fra sentrum. men vaeret var nydelig saa det gjorde ikke noe. Markedet laa i en bedre del av byen. Der var det et litt hoyere prisnivaa, men mange fine hus, og gallerier og fine butikker. Markedet var i grunn ikke saa spennende, det var ganske lite, og mest gronsaker, men det gjorde ikke noe. for galleriene, de var fantastiske. Og vi satt paa kafe. flere ganger. mens jeg satt der saa kunne jeg ikke tenke paa noe annet ennat dette, dette var livet. Dette var ikke aa eksistere, men aa leve. Og det er ganske cheese kanskje, aa si det, og tilogmed si det mange ganger, men det foler jeg. Og noen ganger saa tenker jeg at dettte kan ikke vare. Jeg har lest at den forste tida foles euforisk, saa det kan hende det tar slutt, saa jeg skal nyte mens jeg kan.
Men, kjaere blogg, du maa ikke misforstaa, jeg tenker mye paa de hjemme,og vennenne mine. Mye, og jeg kjenner meg utrolig takknemlig, for jeg foler meg saa heldig, for alt, stotte og tilbakemeldinger. Og telefoner og meldinger jeg fikk for jeg dro. Jeg er heldig.

Samme dagen som jeg var paa french marked saa byttet jeg rom paa hostellet, for da skulle merete komme. og vi skulle dele, bare jeg og henne. og det gjor vi. og hun er fantastisk. det er helt sant. klikk. fantastisk. og vi skravler mens vi sitter paa do. klikk. jeg tror egentlig at vi har kjent hverandre hele livet.

I dag har vi vaert aa sett paa der vi skal bo. Vi kan ikke flytte inn for paa lordag. Og bygget er midt i sentrum. og det er hoyt, og det er moderne, og jeg foler meg litt sex og singelliv, for det ser ganske saa fancy ut. Jeg skal legge ut bilder.
Naa naar jeg skriver saa er det tirsdag her, vi ligger et halvt dogn for, og i morgen skal vi paa stranda, og paa torsdag er det noe skolegreier. orientering. jeg er spendt, og jeg gleder meg.

og livet er herlig.

Kjaere  blogg,
naa er det ett par dager siden sist. Jeg har faat noen kommentarer paa bloggen, noe som gjor meg veldig glad, tusen takk. og jeg tar bilder, og jeg har tatt bilder, og jeg har vaert paa vei til aa faa dem over paa pc'en, og jeg har opplevd at det ikke var mer strom, og her har de ikke samme stromkontakt, saa jeg maa kjope adapter. snart.

Turen til Hong Kong varte i elleve timer. Ironisk nok kom flyskrekken med engang jeg gikk paa flyet. flyet hadde to etager nemlig. og det var ti seter paa ei rad. firehundre plasser total. Det var bare ikke logisk at det skulle holde uendelig langt oppe i det som virket uendelig mange timer. Jeg konkluderte med meg selv at dette var den sikre dod. jeg skjonner naa at det ikke er logisk. men frykt er ikke logisk, desverre. Jeg hadde heldigvis med meg smurfedrops. men jeg ble plutselig overbevist over at jeg komtil aa bli narkoman hvis jeg tok en. Om fem aar kom jeg til aa leve paa plata, en gang kom jeg til aa bli intervjuet av ei avis, og jeg kom til aa fortelle om hvordan det hele startet, og det kom til aa bli an artikkel som rorte folk for et par minutter, for de kom tilaa glemme det og saa fortsette sine a4liv. Saa da satt jeg der og tenkte paa hva jeg skulle velge; narkoman eller dod i flyulykke? Jeg valgte aa ta en halv, og det hele ordnet seg , og jeg sov. ogsaa saa jeg film, og saa sov jeg litt mer.
Hong Kong var bare en flyplass, men en fin en, teppegulv og hoyt under taket. Ogsaa pratet jeg med noen der, flere faktisk. og det var skikkelig deilig. jeg folte meg litt sosial desperat. jeg skjonner naa hvorfor gamle damer MAA prate paa bussen. turen til auckland gikk fint.

jeg skal neste gang fortelle om her. tida er ute , jeg har det bra

Kjaere blogg,
naa sitter jeg jeg paa heathrow og kjeder meg litt. Det ble litt forandring i planene skjonner du, takket vaere daarlig informasjon fra Kilroy. Jeg visste ikke at det krevdes et spesielt pass for aa vaere med paa den tekniske stoppen i LA, og siden jeg ikke hadde det passet saa maa jeg ta et senere fly (via Hongkong).  Menmen jeg skal ikke klage. Jeg er i London! Og jeg sleit ikke med flyskrekk paa vei hit i det heletatt (!!) Jeg har egentlig bare kjent meg fryktelig glad for aa vaere paa reisefot igjen. Jeg kan virkelig ikke fatte at det nesten er to aar siden sist. Og jeg kan heller ikke forstaa hva jeg har bekymret meg over. aa reise er helt fantastisk!

Bak disse dørene har jeg bodd siden slutten av januar. Det er gjesteværelset til mine gamle huseiere, det vil si dem jeg betalte for å leie hybel hos. Tilværelsen her har på mange vis vært et liv i sus og dus; vaskehjelp, champagne og en fantastisk gjestfrihet. Flere kvelder har vi spist middag i lag og spilt kort, og jeg har fått hørt spennende historier fra den gang da.





Om ca fem timer går toget mitt fra Trondheim sentralstasjon. Sju timer på toget er egentlig ikke så ille. Særlig hvis man har god underholdning. og det har man ofte på tog. Det er faktisk de helt utroligste folk som tar tog. Jeg overhørte en gang ei dame som fortalte at hun helt oppriktig hadde blitt forelsket i jesus. Og hu var serdeles lykkelig. Mannen hun konverserte med prøvde å snakke henne til "fornuft", uten og lykkes med det. En annen gang møtte jeg en gammel mann fra mo eller distriktet som drev med en slags miljøbedrift. Han var utrolig engasjert, så engasjert at jeg ikke hadde sjans i havet til å få lest noe makroøkonomi den turen. det var egentlig ganske ironisk fordi jeg på forhånd hadde utsatt lesinga mi til toget av den grunn at det overhodet ikke kom til å være noe annet å ta seg til. Han pratet i ca sju timer, og det er ikke tull men ganske utrolig.  Jeg kan med andre ord ikke regne med å kjede meg så mye på toget, og det vil jo dessuten være natt så jeg sovner kanskje uten å få opplevd noe merkverdig.

Klokken fem over seks er jeg på Oslo Lufthavn Gardemoen. 10.40 går flyet til London. Jeg tenker å slå i hjel tida med et greit måltid og noe lesestoff. Og kanskje jeg tar noe bilder. Og kanskje jeg bare sitter og observerer de ufattelige rare menneskene. Og så tenker jeg kanskje på hvor de har vært, og hvor de skal, og hva de har opplevd. Og om de er av det tøffe slaget som smaker på kaffen mens den er glovarm, eller om de er av den typen som ikke tørr smake før den er lunka. I tolvtiden er jeg kommet til London. der skal jeg vente til i firetida før jeg reiser til New Zealand. Jeg har aldri vært på Heathrow, men jeg ser for meg at det er meget stort der. Taxfreebutikkene kommer til å rope på meg, høyt, det er jeg fryktelig sikker på. Og bankkortet mitt kommert til å be meg om å ikke høre på dem. Uansett hva utfallet blir så kommer jeg meg helt sikkert på det riktige flyet etterhvert. Da starter mitt livs reise, og hvorvidt jeg kommer til å ha flyskrekken under kontroll eller ikke vil vise seg.
- So long

"My name is Kajsa. So what else do you need to know? Stuff about my family, or where I'm from? None of that matters. Not once you cross the ocean and cut yourself loose, looking for something more beautiful, something more exciting and yes, I admit, something more dangerous."

Kjære blogg,
da sitter jeg her. Dagen før dagen. Pissnærvøs. For hva ? Jeg vet ikke. For å forlate det kjente, for å møte det ukjente? Jeg vet ikke. Men her sitter jeg altså, og venter. Om ett døgn og noen timer er jeg igang. Først toget til oslo, så fly til london og derifra til new Zealand.herregud, jeg vet virkelig ikke hva som venter meg. Men jeg gleder meg. og så gruer jeg meg. og så gleder jeg meg, igjen. Jeg har fått en del mail fra skolen, så jeg vet jo litt. Mer enn ingen ting. Ogjeg vet at jeg skal møte Merete fra BIDrammen. Og jeg vet at vi skal bo i lag ei uke på hostel. Og jeg vet at det er jeg glad for. Det er greit å ha en kjent kjeft. 

http://www.aut.ac.nz/students/student_services/international_student_support/orientation.htm

www.aut.ac.nz/orientation